Feilaktige påstander fra fiskeri og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen påstår i svar på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:1727 (2019-2020) at det er vedtatt en åpning for omsettelige kvoter: «Jeg finner grunn til å påpeke at fiskeriregelverket i relativt lang tid har åpnet for en viss grad av omsettelighet av deltakeradganger og kvoter i lukkede fiskerier»[1]. Videre påstås det: «Det var et bredt flertall i Stortinget, inkludert Senterpartiet, som i 2015 valgte å støtte Solberg-regjeringens forslag om å lovfeste en utvidet grad av omsettelighet for deltakeradganger i lukkede fiskerier».

Dette er feil. Det finnes ikke en eneste regel (lov/forskrift) som åpner for omsettelige kvoter. Omsetning av kvoter og fisketillatelser er fremdeles formelt ikke lov. Fiskeriministeren viser til en praksis som det formelt ikke er åpning for i regelverket. Hvis denne praksisen skal anerkjennes av Stortinget så må det foreslås regler for slik omsetning som vedtas i lovgivning. Dette har ikke blitt gjort.[2] For å endre lovgivningen må lov av minst like høy rang vedtas i henhold til Grunnlovens regler jf. §§ 75-78. Lovgiver vedtar som kjent ikke nye regler gjennom forarbeider, men gjennom lovgivning. Dersom Stortinget ønsker å lovlig tillate en grad av omsettelige kvoter og fisketillatelser så må det vedtas regler for overdragelse slik som det er gjort for akvakulturtillatelser eller andre konsesjonssystemer for naturressurser hvor det er gitt anledning til å overdra tillatelsene.[3]

Praksis er allikevel at statsmakten har tillatt en grad av omsettelighet uten å vedta det i lov. Det er ikke helt enkelt å angripe saken for den delen av befolkningen som etter lov og gammel sedvane skulle vært tildelt rett til høstingen. Utviklingen hvor sterke næringsaktører og fiskeri-organisasjoner som representerer dem som har fått fisketillatelser har stor påvirkningskraft på politikere og administrasjon, men også på hvilke rettslige spørsmål som blir aktuelle. Dette har muligens ført til det som Torstein Eckhoff omtaler som negativ mottakerkobling. Dersom en gruppe har en vesentlig sterkere posisjon enn resterende kan det føre til en selvforsterkende effekt hvor de sterke aktørene benytter sin posisjon og sine midler til stadig å øke sitt grep om tilgangen.[4]

Når Odd Emil Ingebrigtsen viser til at «et bredt flertall i Stortinget, inkludert Senterpartiet» vedtok å støtte Solberg-regjeringens forslag, så er det ikke reglene han viser til. Det som vises til, må i så fall være forarbeidene og muligens en konsensus mellom enkelte sentrale folkevalgte og næringsaktørene om hva forenklingene i reglene om erstatningstildeling ville bety i praksis. Det er i så fall ganske grove anklager mot Senterpartiet som også da hadde lederen for næringskomiteen.[5] Mener Odd Emil Ingebrigtsen at Senterpartiet i næringskomiteen bevisst har unnlatt å legge frem upopulær lovgivning? – Det vil i så fall være svært udemokratisk opptreden og rettsregler vedtas uansett ikke gjennom manglende lovgivning. En konsensus om ikke å vedta lovgivning kan ikke ha noen rettslig betydning.

Av rettslig betydning er derimot regelverket hvor det for de ulike typer av fisketillatelser fremgår at de er gitt for ett bestemt fartøy, se deltakerloven § 4, § 12, § 15 og § 21. Dette innebærer at tillatelsene ikke kan overdras som det også fremgår uttrykkelig for visse fisketillatelser/kvoter, se eksempelvis strukturkvoteforskriften for havfiskeflåten § 7 tredje ledd.

Heller ikke i forbindelse med kvotemeldinga er det foreslått noen regelendringer for å gi hjemmel for omsettelige fisketillatelser/kvoter. Når det i praksis legges til rette for at en fisketillatelse/kvote kan skifte mottaker hvor kjøpekraft er avgjørende faktor blant dem som oppfyller grunnvilkårene, så er dette noe det ikke finnes åpning for i regelverket.  Odd Emil Ingebrigtsen baserer seg her på at alle skal fortsette å godta ordningen uten at ordningen er innført i regelverket. Det finnes med andre ord ingen hjemmel for omsettelige kvoter.

[1] Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1727 (2019-2020) Innlevert: 26.05.2020 Sendt: 26.05.2020 Besvart: 02.06.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

[2] Prop. 88 L (2014-2015) endte ikke opp i noen lov-vedtak som omhandler omsetning av kvoter og fisketillatelser.

[3] Akvakultur- petroleums-, og mineralnæringen, jf. henholdsvis akvakulturloven § 4, jf. § 19, petroleumslovens § 10-12, og mineralloven §§ 26 og 35.

[4] Torstein Eckhoff, Rettferdighet, 1971, side 289, 292 og294 Nils Kristian Sundby og Torstein Eckhoff, Rettssystemer, side 27 og 29

[5] Geir Pollestad leder, Næringskomiteen, 24.04.2014 – 30.09.2017 og 17.10.2017 –

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Rull til toppen