Om retten til fisket i romereten uttrykker Hugo Groutus videre: «Imidlertid var også denne formen for å ta noe i besittelse ikke underlagt færre restriksjoner enn når privatpersoner tok noe i besittelse, slik at enhver besittelse ikke kunne ha større rekkevidde enn det som var forenelig med den retten alle hadde i henhold til folkenes rett. Derfor kunne ingen bli nektet tilgang til strandbredden av det romerske folk, ei heller å henge opp garn eller gjøre andre ting, og det som alle mennesker engang ville at skulle være tillat for alltid». (Hugo Grotius, Marie Liberum – Det frie hav s.101)
Det er «folkenes rett» som er det sentrale. Det er felleskapets rett.
Hugo Grotius Av Michiel Jansz.